Flere enn 4 000 nye innbyggere trengte bolig

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 29.11.25.

På 1960-tallet flyttet flere enn 4 000 personer til bygda. Befolkningsveksten på 58% 
er den største i kommunens historie. Boliger og hele felt ble bygd i rekordfart.

Selvaag var en av de mest aktive i boligbyggingen. Først med det såkalte sjømannsfeltet 
med rekkehus og småhus på Slattum, og så med blokkene på Skyset og i Heggeveien, 
fortalte Erling Birkedal da han presenterte 2026-kalenderen i historielagets julemøte i 
Folkets Hus på Hagan tirsdag 25. november.
Selvaag ble kritisert for en enkel byggestil og rimeligere løsninger med mindre materialbruk. 
Men han satte også noe igjen etter seg, fortsatte Birkedal og viste til skulpturene som står 
ved alle de tre områdene.

Leder for redaksjonskomiteen, Erling Birkedal, 
presenterer den nye kalenderen. 
(Alle foto: Oddbjørn Farkvam)

Strømstolper på tilbud

I tiåret før denne utbyggingen i søndre del av bygda, var boligsøkere i gang med 
å anlegge veier, vann og avløpsledninger og bygge hus på Hakadalsfeltet vest for 
Hakadal stasjon, fortalte Lars Andersen i kveldens andre foredrag.
Den store dugnadsinnsatsen på Hakadalsfeltet innleder 2026-kalenderen som har 
fått tittelen «Her vil vi bo». 

Andersen fortalte at tomtekjøperne måtte ordne det meste selv; vei, vann og kloakk. 
Noe fikk de hjelp til av Hakadal verk og av NSB der de fleste var ansatt. Elektrisk 
strøm var ikke ført fram. Men da en av tomteeierne kom over et parti med stolper 
på saga på Harestua, påtok kommunen og elverket seg å sette opp stolpene og 
strekke kabler inne på området, slik at boligene kunne få strøm fra den private 
kraftstasjonen på Hakadal Verk.

Lars Andersen takkes av styreleder Per Bjørn Lotherington 
for foredraget om Hakadalsfeltet.

Manuell grøftegraving 

Kommunen sørget for rør til vann og kloakk, mot at beboerne påtok seg 
alt gravearbeid og utlegging av rørene. De første boligene ble innflyttet i 1950.

Fem år senere var vannforsyningen ordnet. Da var rørene lagt og et vannbasseng 
bygd. I 1956 ble området knyttet til kloakknettet.

Dugnadsånden levde videre

Et frysehus ble bygd på slutten av 1950-tallet.  Midt på 1970-tallet ble det på 
dugnad lagt en flere kilometer lang vannledning ned fra Loppetjern i Nordmarka 
for å sikre vannforsyningen. Et stort velhus sto ferdig i 1989, bygd på dugnad, 
det også. Uten en krone i gjeld.

Den som vil lese mer om Hakadalsfeltet og ni andre boligområder i bygda 
kan kjøpe kalenderen her:

Lille Pernille på Hagan, Norli på Mo, i biblioteket og hos medlemmene i 
historielagets styre. Den koster kr 200,- som kan vippses til nr 59756 
eller betales til konto 1295.20.02986.